....lurer på når den ekstra tiden kommer. Den tiden man gjerne skulle hatt til overs. Tiden der man har tid til å bare gjøre det man akkurat vil der og da. Akkurat den tiden kommer så altfor sjeldent. Det er jo ofte så mye som skulle vært gjort først. "skal bare" "skal bare" ja det er mye man skal og mye som skal rekkes innenfor døgnets tjuefire timer, og det hadde igrunn ikke hjulpet om døgnet hadde hatt 27, 32 eller 36 timer heller. Ganske sikker på at jeg hadde klart å fylle ut den tiden med mye meningsløst uansett.
Begynner å bli så sliten fordi det er faktisk så mye jeg har lyst til å gjøre og bare en brøkdel som blir gjort, jeg sliter på en måte ut megselv fordi jeg går hele tiden å minner megselv på at jeg "ikke kan" før jeg har gjort det ene eller det andre. Er jo bare slik.
Passer meg igrun utrolig bra at nyåret er rundt hjørnet, hvor uviktige og viktige nyttårsforsett kanskje klarer å gjennomføres. Det er snart ett nytt år, med nye muligheter. Jeg tror faktisk jeg i nattens lange timer har funnet ut problemløsningen på tidsproblemet ved at døgnet bare har tjuefire timer. Det handler faktisk ikke om ha å tid, men å ta seg tid til å gjøre akkurat det man vil mest av alt der å da. Det skal være nyttårsforsettet mitt for 2012, sette av en time hver dag til å gi blaffen i alt å gjøre akkurat det jeg vil. Det er nesten luksus å kunne gjøre og jeg tror det gir en liten hverdagslykke.


























































