Tidsmaskin

Har tittet igjennom bloggen her i dag. Lest innlegg ifra jeg var gravid og når han var nyfødt. Må si den tiden ikke virker så fjern og når jeg leser det jeg har skrevet da er det som å bli dratt rett tilbake i en tidsmaskin. Kommer aldri til å angre et ord som har blitt skrevet eller delt med verden. Det er en helt fantastisk måte å finne igjen et minne eller tanker som kanskje ellers hadde vært glemt. Dyrebart for meg. Det har opp igjennom årene blitt en hobby som har vokst litt på meg, nesten så jeg vil si at det er en del av meg. Sagt det før men sier det igjen, jeg blogger kun for min egen del. At flere finner det interessant er bare en stor bonus. Jeg setter utrolig stor pris på alle som følger med :) helt sant!

Vel så klarte jeg når jeg leste å virkelig se verdien i å blogge om Emil. Tenkte litt slik at det er en stund siden sist og at fortjener et lite innlegg (som sikkert blir langt) slik at jeg neste år kan huske akkurat hvordan var akkurat i dag :)

Vel det er ikke noe å legge skjul på, Emil er ikke en baby lengere. Han er nå på rask vei ut i den store verden. Absolutt en herlig tid å være mamma i. I dag foreksempel stoppet han opp med rullgardinen sin og var lenge fascinert over at han kunne slenge den tråden frem og tilbake. For meg å sitte å se denne fascinasjonen hans er bare herlig, se han prøve å gripe den, teste ut forskjellige måter å slenge den på, kaste den, hakke den, snu litt på den samtidig som jeg hører gledes babling og barnelatter. Ja, hvem skulle visst at det virkelig er de små tingene i livet som teller.

Etter rullgardin-tråd-fascinasjonen gikk over snek han seg forsiktig bortover, så lett på tå og fant Emil togene, viklet ett og ett fra hverandre og puttet "E" toget på brannbilen, så på det og nikket, slik skulle det være. Trillet brannbilen bittelitt så falt bokstavtoget ned. Puttet det pent på plass igjen, men det ville jo ikke sitte like fint så han måtte jo prøve litt til slik at det satt skikkelig. Når han skjønte at han hadde klart det kom det et litt fornøyd gledes pust, imens han så på meg for å forsikre seg om at jeg hadde sett hva han hadde klart helt selv. Passelig stolt over seg selv...

...Ja motorisk går det i ganske stort tempo nå, hvis jeg bare tenker tilbake hvordan han var for to uker siden til nå ser jeg forskjell. Blitt mye mer opptatt av putte i og putte ifra alt mulig. Finner liksom ut av ting og leker mye mer selvstendig med seg selv. Hvis jeg kommer for å "hjelpe" han med å flytte klossen oppi rett hull f.eks, ser han bare snurt på meg og stabber videre til en ny leke. For han skal nemmelig allerede finne ut av det selv. Så jeg får bare være flink å ikke forstyrre han, og øyeblikk som den "E" på brannbilen gjør det virkelig verdt det. Når man virkelig ser hvor kry han selv blir når han finner ut av ting selv. 

Vi var også innom helsestasjonen idag og Emil fikk en vaksine i hver fot, gråt litt men det gikk fort over og var fort glemt. Var jo bare å ta fram en ball slik at han fikk kaste den. Ball er tingen. Så klarer han nesten å si det også, han tror det iallfall selv. Går mye i "BA" når ballen kommer frem, andre ord han sier er jo mamma, pappa, tika/gika (varierer), enga/anga betyr senga (på tide å legges), nang nang nang betyr sulten, veldig sulten. Så har jeg hørt ja, nei, takk, hei, men det blir til de sjeldnere anledningene. Han har fått 4 store tenner fremme (har et par spisser til igjennom) men de vokser ikke så fort, jeg nyter ialfall synet av smilet hans med bare fire store tenner så lenge, kjempefin! Jeg trodde han hadde blitt mye større idag når vi var på helsestasjonen, har jo ikke vært der siden 15 september og da var han 7800 og 78 cm, nå var han 8120 og 80,1 cm. Jeg som synes han har blitt så stor siden sist, men det er vel ikke størrelsen som teller mest men utviklingen. Rart å se han oppreis helt alene og ta et par skritt. Da blir han for en meter høyere og snart ett år. Går liksom opp for mamma øyet hvor fort det går og da er det godt å kunne reise tilbake i tid her på bloggen innemellom. Bare for å minnes