Søte små

Tenk at lillegullet er to måneder alt! Når han var en måned gammel tenkte jeg at hans første måned hadde vart i en evighet, men nå er han to, og jeg vet faktisk ikke hvor  den andre måneden ble av. Dagene flyr jo forbi, det er jo ikke så rart siden jeg har gått inn i sånn mamma boble. En boble hvor alt jeg tenker på er gutten min, fatter ikke at jeg kan tenke så mye på han hele tiden, i enhver sammenheng, han bare dukker opp i bakhodet konstant. 

Men det var jo ikke slik dette innlegget skulle bli da.. tenkte jeg skulle skrive litt om tiden. Øyeblikk. Øyeblikk jeg aldri kommer til å glemme, men vet ikke helt hvordan jeg skal begynne å skrive om de. Blir jo bare en masse rot. Vel jeg og Emil var ute å trilla idag, så såg jeg en ganske så høygravid dame, det er jo faktisk noe spesielt med å se slike fine mager. Tenkte jo ikke så mye over det når jeg var gravid selv, og når folk sa det til meg tenkte jeg bare jajaja sier de sikkert bare for å være snill... Men idag så jeg den første skikkelige gravid magen siden jeg selv fødte og jeg ble nesten litt sånn overveldet over hvor vakker en gravid kvinne er. Det er noe vakkert med det å være gravid. Så der sto jeg å stirra på magen å ble helt i mine egne tanker. Da var det at det endelig gikk opp for meg, hvor stor det faktisk er, ja jeg ble faktisk litt sentmental og fikk litt tårer i øynene. Tenk at det skulle gå nesten 11 måneder ifra jeg fant ut at jeg var gravid, fødte, ble mamma - før jeg virkelig skjønte hva jeg har vært med på, men nå skjønner jeg det. Nå skjønner jeg virkelig hvor stort det faktisk er. Det er vanskelig å forklare en følelse med ord, den må nok bare oppleves :)

Er glad for at jeg så den gravid magen idag, det er jo bare helt fantastisk!

utifra nesten ingenting ble Emil alt!

4,6 cm i uke 11! tenk at det var han, så perfekt

allerede, med et stort hjerte, liten nesetipp,

ti fingre og ti tær som liker å vise mamma

jeg er her :) ET STORT MIRAKEL