Små ting

Stopper du noen gang opp å tenker på hvor stort hver minste lille ting er? Ting man til ellers bare tar forgitt fordi det er så dagligdags. Man slutter på en måte å sette pris på helt vanlige ting fordi det skjer for ofte. Det kan være ting man spiser uten å lengere smake på, det har bare blitt plassert i et arkiv for dette liker jeg fordi det smaker godt skap langt bak i minnet, men når man setter seg ned og tar seg et øyeblikk og virkelig smaker på maten, oppdager man kanskje retten på ny.

Herregud jeg er dårlig til dette!!

Både det jeg prøver å forklare og gjøre det jeg forklarer nå..)

Det er så godt når man innimellom våkner opp fra den hverdagståka og begynner å se ting klart igjen. Små ting man så lett glemmer er store ting som man får oppleve hver dag. Kjenne dyna varme rundt meg, strekke ut tærne, lage seg noe å spise og være så heldig å dele det med noen. Hvor fort tiden bare går forbi uten at vi helt klarer å forstå hvor den blir av.. Ja det er vel bare livet og "ikke visste jeg at alle disse dagene at det faktisk var livet.."

Plutselig så sitter Emil her smiler, ler, peker, prater og tøyser ved frokosten. Rart hvor stor han plutselig har blitt fordi i den hverdagståka jeg halvveis har gått rundt i er han jo fortsatt han lille som bare lå og sov, nå så ser jeg klart og tydelig hvor stor han faktisk har blitt. Bare slik rett over natten. Rart det der, men det er greit med en liten vekker iblant slik at jeg kan åpne øynene for alt han klarer idag, hvor stort jeg synes det var første gangen, som de første gangene han sto selv når han var liten, hvor hverdags det har blitt nå siden det er stortsett det han bruker dagene til. Skulle nesten ønske at han kunne gjøre det for første gang en gang til... men isteden kan jeg som en trøst åpne øynene å se det for tusende gang med samme begeistring som første gang han gjorde det. Det er jo like stort hver gang, man tar det bare så lett forgitt ... <3 nok natt babbelvravvel igjen, god natt!!