Live, Laugh, Love!

Lev, le og elsk. Der er det jeg gjør. Det er det vi gjør, vi to sammen.

Akkurat nå ligger han i den dypeste søvn oppå fanget mitt. Har jo egentlig blitt ganske flink med leggetid, men i dag har han ikke vært helt i form igjen... Etter åtte uker hører jeg når han gråter fordi han ikke vil legge seg eller fordi han har det vondt. Jeg foretrekker å høre på jeg-vil-ikke-legge-meg - opmerksomshets gråting. For da er han ialfall i form å lurer fram et smil hver gang vi kommer inn på rommet for vugge litt til. Da spytter han ut smokken på trass og sparker av seg dyna, for enda han bare er åtte uker i dag, har han fort forstått hvordan ting fungerer... Det er jo både søtt og irriterende når han gjør slik for oss,men så lenge han har det bra får vi bare ha litt tålmodighet. 

Det som er mye mer forferdelig å høre på er at vår lille har det vondt.  Når ingenting hjelper får jeg mest lyst til å legge meg ned og gråte sammen med han. For det gjør vondt å høre på at han har det slik. Leggetiden kom og ting ble ikke bedre for han og alt som hjalp var mamma kos... Da fikk han lov til å bli dullet i søvn... 

Jeg trengte også litt Emil kos.. Høre på pusten og hans drømme sukk. Kjenne de små fingrene stryke meg i nakken, han har enda ikke helt sluppet taket etter å ha klamret seg fast til han sovnet. Er så godt å ha han så nær meg og kjenne at han har det bra etter så mange timer med frustrasjon.I dag, eller i ettermiddag har vi ikke levd, vi har ikke ledd, vi har ikke hatt det så bra... Men vi har ialfall elsket hverandre.

mamma elsker deg, lillegull!