Jeg heter da Katrine, er 23 år og bor i Molde sammen med kjæresten min Kristian og sønnen vår Emil på hele 5 måneder. Vi må heller ikke glemme lille Tika som er 2 1/2 år gammel langhåret chihuahua.
Bloggen her ble vel til fordi jeg skulle blogge om det som opptar meg mest, interiør, men så var det ikke lenge etter jeg fant ut at jeg hadde et lite mirakel i magen og det ble mye mamma-blogging. Sammen med mammarollen kom bake kake lysten, sånt skjer sier jeg bare. Så jeg glir vel rett inn i kategorien mammablogger, jeg som aldri skulle bli "en sånn" men jo, det er jeg!
Mange lurer på hva jeg driver med, og det er ikke rent lite du.. Vi kan vel begynne med at jeg jobber på Kremmerhuset i Molde, har forløbig mamma permisjon og savner jobben min sånn! Kunne ikke hatt en bedre jobb. Ved siden av å jobbe så studerer jeg fulltid Grafisk Design ved NKF i Trondheim, hvor jeg da pendler fra Molde til Trondheim en til to ganger i uken, hvorfor jeg orker dette har jeg svart på mange ganger og det er nemmelig fordi de viktigste personene av alt er her i Molde, men veien til min drømme jobb er bare en litt lengere kjøre tur unna. Derfor orker jeg.
Men som nevnt ovenfor har jeg nå mamma permisjon både fra jobb og utdanning, men kreativiteten min må ut. Mye "fri" i permisjonen har gjort at jeg både har tatt på meg de ene og andre oppdraget igrunn. Jeg som skulle ha et "fri" år uten å stresse, men det er umulig for jeg går med så mange ideer oppe i hodet om dagen at jeg nesten blit gal - jeg gleder meg til å sette de til verks, for det er det beste som finns, gjennomføre noe jeg har gått å tenkt på at jeg skal gjøre.
Inspirasjon
Inspirasjon får jeg fra blader, butikker, mennesker, tv, alt - men den største inspirasjons kilden min er selvfølgelig blogger. ..men som en flink kursholder fra kreativt forum sa, "de beste ideene kommer ofte ramlende inn i hodet når du minst venter det, så gå alltid med en penn og en bok så du ikke glemmer den" Beste rådet jeg har fått! og for å si det mildt har jeg sikker fire fulle notis bøker fulle av rabbel og ideer jeg har skrevet ned når de plutselig poppet opp i hodet.
Min favoritt ting hjemme
må være en gammel nedslitt tønne som jeg har under pulten min. Den fant jeg gratis i kjelleren i huset vi bor i fra 1908, den er gammel, rustikk og fin. Best av alt så inneholder den alt rotet av halv påbegynte prosjekter som jeg jobber for å bli ferdig med, og masse mye annet fint jeg er ferdig med. Så den tønna kan du trygt si holder system i rotet mitt, og alle trenger en rot plass.
Drømmehjem
Må være et nybygd hus på en nydelig tomt nede med sjøen slik at vi kan ha plen med egen strandlinje foran. Oppskjørslen skal være minst 100 meter og det skal være høye gamle træer langs den som gir skygge over veien. Huset skal ikke være gigantisk, emn akkurat passe stort nok med smarte løsninger som smulefange lister, vannbåren varme og andre spesielle ønsker vi har. Viktigst av alt er at huset skal ligge i Molde og at vi skal ordne det akkurat slik som vi vil ha det fra kjeller til loft m.m
Uønsket hjemme
Go stol til kristian, har bodd sammen i over 3 år, og ingen stor stygg godstol er velkommen på min stue og så langt har jeg klart å holde den langt unna. Vil heller at ting skal passe inn i helheten, ikke bryte den.
Det som er mest verdt for meg
Selvfølgelig lille gutten min og livet mitt, men sant skal sies jeg elsker min Mac og alt jeg har innpå, nesten halve livet mitt er dokumentert der og mye av arbeidet mitt. Hadde jeg mistet macen hadde jeg blitt lei meg, jeg hadde nesten mistet alt jeg jobber/har jobbet med, bilder, minner, ideer... nei jeg hadde ikke klart meg uten lille eplet mitt
Den beste følelsen
Er å ligge i senga en morgen og tulle med gutten vår og Tika. Tøyse, tulle og le sammen. Da kjenner jeg godt hva ren lykke er.. Familien min <3
nå skal jeg legge meg, ville bare dele litt om meg til deg <3
fredag 9. september 2011
Har så mange fine rammer her hjemme. Bare synd at de ikke rammer inn noen bilder, er jo så treig til å få satt inn sånn. Enda jeg har ti tusentalls bilder på macen og fotoskriver forblir disse rammene stående tomme, rett og slett fordi jeg ikke har fine nok bilder til å putte inni de fine rammene.
Har tenkt til å ha 8 like rammer på ny stua med bilder av lille familien i. Hvite flotte rammer med ganske mye passpatur og helst bilder i samme stil. Har sett opp å ned på bilder jeg har tatt siden Emil kom til verden, har mange fine bilder av han, men ikke så mange fine av oss tre sammen. Det er jo fordi en av oss må ta bildet så det blir enten Kristian - eller for det meste meg som tar bilder.
Helt til jeg kom på at jeg er så heldig som har ei venninne som nå er ferdig med fotografutdanningen sin her i Norge og skal nå ta fatt på bachelor graden i London innen fotografi. Her er link til siden hennes. ...Etter et par glass kaffi baileys og vin i går kveld fikk vi to sagt hva vi mente om fame/studio fotografering og bestemte oss like så gjerne for å ta turen til et location for å ta noen finere bilder der.
Var ganske morsomt, bare synd at det begynte å regne og at Emil ikke fikk ettermiddagsdubben sin. Vi rakk alikevel å ta mange fantastiske bilder. Gjett om jeg har lyst på 50 mm objekt til kameraet mitt nå! er jo så lei av "amatør" linsa... Ønsker meg til jul! Fikk sikkert tatt en 200-300 bilder som jeg har fått med meg hjem. Mye å kose meg med på photoshop nå, de er jo tatt i RAW. Bildene trenger minimal redigering for de er allerede så flotte, ønsker jeg bare å tone de litt kjøligere tone slik at de skal passe bedre til rustikken i interiøeret og rammene. Snakk om å være prikete da Katrine
så nå må jeg få ut fingern å få satt bilder inn i rammene!!
søndag 4. september 2011
Liten?
Jeg?
Langtifra.
Jeg?
Langtifra.
Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv kanskje?
Inger Hagerup
Nå går det fort i svingene, det skal jeg love dere. Tror han finner på nye Emil sprell hver dag. dag oppdaget han hundematen til Tika som står i en "dog food" boks fra kremmerhuset på kjøkkengulvet. Den er i metall, spennende den med magneter som kan plukkes av og på og håndtak på sidene som er lett å løfte seg opp med... med mindre hele boksen med bitte små hundmatkuler velter over han i forsøke på å løfte seg selv opp etter håndtakene.
Etterfulgt av et selvførnøyd prestasjon hyl fra Sprellius... Ja da møter blikket til Kristian og jeg hverandre i en stille "du" - "nei du, du går å koster opp" - men så smiler vi litt til hverandre og da for vi synes egentlig at det er like morsomt som Sprellius. Det er jo det:)
Etterfulgt av et selvførnøyd prestasjon hyl fra Sprellius... Ja da møter blikket til Kristian og jeg hverandre i en stille "du" - "nei du, du går å koster opp" - men så smiler vi litt til hverandre og da for vi synes egentlig at det er like morsomt som Sprellius. Det er jo det:)
Hver gang han klarer noe nytt er det morsomt typ tre til ti ganger før man begynner å revurdere plasseringen av ting, som glass, skarpe møbelkanter og varmeovner. Tror jeg har blitt mer "mamma" nå når jeg går inn i ett nytt rom og bare tenker fare - flytte - rydde bort - så kan vi alle sette oss ned og se på Emil spekulere ut noe nytt å teste ut når alle farene er tatt bort.
*glis*
mandag 8. august 2011
...det er fint når andre klarer å sette ord på det du mener
bare ett flott blogginnlegg fra Vinterverket jeg vil dele med dere, selvfølgelig er det satt på spissen, men det er litt sant...
besøk den bloggen her eller følg komentarene til innlegget her
"De sier at man ikke skal sammenligne barn, men når jeg leser til øyet blir vått og håret blir grått om babyer på 6 måneder som kan prate, gå, sykle, spille piano og koke kaffe så kjenner jeg at det stikker litt når leser videre om babyer som syr blondegardiner, strikker skjerf, peiler olje på bilen, smører sin egen matpakke og presser appelsinjuice til søndagsfrokosten. Alle andre barn er visstnok vidunderbarn, tenker jeg, og kikker på hun som fortsatt drikker av tutekopp, bruker bleie og kan si “mamma” på en god dag. Lyver de? Nei, hvorfor skulle de lyve til fremmede mennesker som ikke engang kjenner barna deres?
Det er viktig å ha barn som raskt slutter å være barn. Man skal overvåke dem og lese dem kontinuerlig slik at man stolt kan si “hun er bare 3 måneder og har sluttet med bleie”. Det er viktig å ikke grise, å spise riktig og å sove rett. Og vil man ikke sove rett og riktig så skal man reimes fast og tvinges ned så man kan stolt si “han er bare 5 måneder og sover så flott hele tiden”. Barn skal ikke være barn, men mini-voksne som kan snakke fire språk, spille klarinett, kjøre bil og spille Angry Bird i en alder av 7 måneder. Det er viktig for oss at vi klarer å avle frem små vidunderbarn som kan reflektere de gode gener og aner vi har. Vi er flinke folk med flinke barn. Og flinke folk med flinke barn griser ikke, søler ikke og har ikke blåflekker verken på knærne eller på klærne. Vi snakker pent, vi snakker rent og vi kan alle versene til nasjonalsangen på rams.
Vi skal ikke dulle med barna, vi skal ikke skjemme dem bort og vi skal hele tiden være pedagogiske. Er det noen som virkelig klarer det og kan en baby på 2 måneder egentlig bli bortskjemt? Jeg holder et halvt øye med hun som forsøker å stå i stolen med en strømpebukse på hodet og tutta i munnen. Hun danser og ler. Lykkelig over å være barn i sin egen verden der tigeren, lille-vovva og mamma er hennes beste venner og der det er jul og 17.mai på en gang når vi blåser såpebobler og plasker i vann. Hun kan verken sy blondegardiner, koke kaffe, stryke klær eller ringe opplysningen 1881. Men trenger hun egentlig det? Er ikke det min jobb? Min jobb er å la henne være barn lengst mulig, oppmuntre, gjøre henne trygg, lære henne nye ting og være en grunnpilar i livet hennes uten å presse, stresse og mase for å få henne til å bli voksen slik at jeg kan skryte til venner og slappe av. Slappe av kan jeg gjøre når jeg blir gammel. Skikkelig gammel. Så vi kler på oss for å gå ut og plaske i regnet og vinke til måsene. “Baby you can drive my car” gir meg hodepine"
Skulle ønske vinterverket kunne skrevet dette innlegget for lenge siden, for det er så sant så sant. Husker at allerede når Emil var 4 uker at jeg begynte med "leggerutiner" lurer på hvorfor jeg orket å bruke energi på dette for han sov hele natten uansett. Skulle ønske jeg heller satt med han på fanget og slukte hvert sekund (jeg gjorde mye det og...) men jeg var veldig mye mer opptatt av hva som er den "riktige" måten å gjøre ting på en hva som er den beste måten.
Det er faktisk ikke før de siste ukene, kanskje etter at han bikket halvåret at jeg faktisk nyter livet sammen med han og ser verden gjennom hans øyne. Har gjort det hele tiden, men ikke på samme måte som nå. Det er noe som har gått opp for meg, at jeg faktisk er mamman hans og min jobb er å passe på at han har det bra uansett hva "reglene" sier.. Han skal faktisk få være liten så lenge han vil selv, og helst kunne jeg tenkt meg å beholdt han slik som han er akkurat nå for altid. Så liten og god...
Det er vel fordi jeg begynner å skjønne at han ikke kommer til å være baby for alltid. Så hvorfor bare ikke glemme tid og sted og bare være. Samtidig som den baby boblen begynner å sprekke, eller bli mer gjennomsiktig og jeg snart har behov for å fokusere litt mer på meg selv enn bare han. Gjøre ting som jeg har lyst til å gjøre.. -Bortsett fra at alt jeg vil gjøre er å nyte hvert sekund sammen med Emil, se han klare ting som alle andre har klart før. For han er spesiell for meg, og selv om alle klarer å knyte sine egne sko før eller siden, så er det ingen som kan ta ifra meg lykken jeg kjenner når jeg ser han gjøre noe for første gang. Heldigvis har jeg Kristian her med på hvert skritt av veien. Det er så godt å ha noen å dele lykken med som er like entusiastisk om emil bare gir en rap eller klarer å kaste en leke bort gulvet. Det er jo de små tingene som er viktigst i livet <
Skulle ønske vinterverket kunne skrevet dette innlegget for lenge siden, for det er så sant så sant. Husker at allerede når Emil var 4 uker at jeg begynte med "leggerutiner" lurer på hvorfor jeg orket å bruke energi på dette for han sov hele natten uansett. Skulle ønske jeg heller satt med han på fanget og slukte hvert sekund (jeg gjorde mye det og...) men jeg var veldig mye mer opptatt av hva som er den "riktige" måten å gjøre ting på en hva som er den beste måten.
Det er faktisk ikke før de siste ukene, kanskje etter at han bikket halvåret at jeg faktisk nyter livet sammen med han og ser verden gjennom hans øyne. Har gjort det hele tiden, men ikke på samme måte som nå. Det er noe som har gått opp for meg, at jeg faktisk er mamman hans og min jobb er å passe på at han har det bra uansett hva "reglene" sier.. Han skal faktisk få være liten så lenge han vil selv, og helst kunne jeg tenkt meg å beholdt han slik som han er akkurat nå for altid. Så liten og god...
Det er vel fordi jeg begynner å skjønne at han ikke kommer til å være baby for alltid. Så hvorfor bare ikke glemme tid og sted og bare være. Samtidig som den baby boblen begynner å sprekke, eller bli mer gjennomsiktig og jeg snart har behov for å fokusere litt mer på meg selv enn bare han. Gjøre ting som jeg har lyst til å gjøre.. -Bortsett fra at alt jeg vil gjøre er å nyte hvert sekund sammen med Emil, se han klare ting som alle andre har klart før. For han er spesiell for meg, og selv om alle klarer å knyte sine egne sko før eller siden, så er det ingen som kan ta ifra meg lykken jeg kjenner når jeg ser han gjøre noe for første gang. Heldigvis har jeg Kristian her med på hvert skritt av veien. Det er så godt å ha noen å dele lykken med som er like entusiastisk om emil bare gir en rap eller klarer å kaste en leke bort gulvet. Det er jo de små tingene som er viktigst i livet <
mandag 1. august 2011
Syns fortsatt det er kjempe stas å kjøpe kær til Emil, jeg vil ikke skrive hvor mye jeg bruker på klær til han i måneden, men det er mer enn hva jeg bruker til meg selv. På vei hjem fra hytta stoppet vi på mini & mollå på åndalsnes og gjett om de hadde mye fint til fine gutten vår.
Tror jeg var inne der i over en time og plukka ut antrekk til Emil. Begynner å bli litt lei av nameit nå, delvis fordi det er så mange andre med samme klær og fordi nesten alle klærne Emil har hatt er derifra. Men vi har nye merker vi har lagt elsk på som miniME, Mini A ture, Katvig, Zara, Lundmyr og Disney :)
..og i jakten på å finne klær som ikke andre har,
har vi funnet endel fine nettsteder for barneklær..
...i dag har jeg og superdulledutten bare kost oss. Brommet litt rundt på racer bilen, hørt på musikk og vært ute i jacussin og svømt. Emil er i skikkelig go humør og slik blir jeg og i god humør av. Gjett hvem som nå har sovet siden kl 12, over to timer!! jo det er Emil det! Skikkelig uvant, vet ikke hva jeg skal gjøre når jeg har to hele timer uten å gjøre noe som helst, får jo bare blogge litt da siden jeg ikke har bedre å finne på..
mandag 18. juli 2011
6 måneder
Tenk at det nå er seks måneder siden du kom til verden, tenk at vi var så heldige og fikk akkurat deg.
Ti fingre og ti tær, Lille, perfekte, nydelige dutten vår!
Så mye har skjedd på så kort tid. Hvis jeg tenker tilbake kunne det faktisk ha vært i går, men om jeg tenker tilbake på alle de små og store tingene som har skjedd siden han ble født, vet jeg faktisk hvor timene, dagene, ukene, månedene har blitt av.. Husker nesten ikke den lille myke kroppen som bare ville sove, de store øynene som av og til viste seg, den søte lille munnen som lagde så mange rare utrykk, fingrende som likte å ligge knyttet og tærne som krøllet seg rundt tommelen min. Jo, jeg husker vel noe, men det er mye som allerede er glemt. Den tiden har liksom gått så fort forbi uten at vi egentlig merket overgangen fra nyfødt til baby.
Jeg og Kristian har jo gått rundt i mange dager og sagt mammapappa, så spurte Kristian: Hva blir det neste nå? vi begynte å snakke om hvor liten han var og hvordan vi har sett hver "ny" ting lenge før alle andre. Som det første smilet, da satt vi jo å bare ventet på neste gang han smilte i mange uker. Etter det begynte han å holde hodet selv, da telte vi hvor mange sekunder han klarte det om gangen, husker når han klarte å holde det et helt minutt, ja da var vi stolte da.
Etter det ble det jo rulle fra rygg til mage, vi såg ikke på tv på mange uker vi, satt bare i sofaen og ventet på neste gang Emil klarte å rulle helt rundt. Etter det har vi hatt det masse morsomt med makkingen til Emil, legge han en plass og finne han på andre siden av rommet. Gjett om gleden var stor når han klarte å reise seg opp på alle fire, det var som å se sønnen ta olympisk gull, bare knappe fem måneder gammel og fortsatt er vi spente når vi ser han reise seg på alle fire for å se han ta det første krabbe skrittet..
...men det skjedde allerede i går da "krabbet" / "froskehoppet" han 2 meter bort i senga før han kolapset. Bare flaks at jeg drev å tok bilder så jeg fikk det på film, det var morro å se ialfall <3
Lista er uansett lang på hva han klarer nå og det er så morsomt for oss foreldre å få bli med på veien.
Det siste er jo mammapappa lydkjedene, så når Kristian spør hva blir den neste nye tingen..? tenker jeg at vi har fortsatt mye å glede oss til de neste seks månedene. Mest av alt gleder jeg meg til å se han reise seg opp og ta det første skrittet. Da skal ialfall Emil sine største fans (mamman og pappan) stå på sidelinja og se sønnen ta enda et OL gull <3
klem Katrine
Babybabbel
Ligger i senga og får ikke sove. Har så mye oppi hodet, er vel bare sånn innemellom, og faktisk så synes jeg at det er helt greit og bare ligge her uten å måtte gjøre noe annet enn å bare være meg.
I dag dro jeg å kjøpte en bil til Emil, når vi kom hjem satt lille familien på gulvet(også tika) og rullet bilen fram og tilbake mellom oss, først til mamma så til pappa så til Emil som helst bare ville kaste den på Tika. Uansett så var det et øyeblikk som jeg ikke vil glemme for det var veldig fint å sitte der på gulvet sammen og leke med gutten vår.
Tror Emil syntes det var kjekt for når vi bestemte oss for å la han ta en liten ettermiddags lur og la Emil alene begynte han å si pappa og mamma i en "lydkjede" (jeg måtte Google) en lydkjede som fort ble en MAMMA! PAPPA! flere ganger etter hverandre. Det var akkurat som om at forsto hvem som var mamma og pappan og at han ville at vi skulle komme tilbake til han å leke. Det var ikke baby babel, og han holdt på i over en time til han sovnet og sukket mama.
Det er derfor jeg ikke får sove nå, fordi jeg klarer ikke å la være å tenke på min lille som sa mamma pappa og heller ikke slutte å spille filmen om og om igjen <3 jeg og Kristian som har sikkert sett filmklippet til enhver anledning ikveld. Vi gleder oss så masse til han står opp i morgen og vi kanskje er så heldige å få høre stemmen hans igjen <3
Gutten vår <3
I dag dro jeg å kjøpte en bil til Emil, når vi kom hjem satt lille familien på gulvet(også tika) og rullet bilen fram og tilbake mellom oss, først til mamma så til pappa så til Emil som helst bare ville kaste den på Tika. Uansett så var det et øyeblikk som jeg ikke vil glemme for det var veldig fint å sitte der på gulvet sammen og leke med gutten vår.
Tror Emil syntes det var kjekt for når vi bestemte oss for å la han ta en liten ettermiddags lur og la Emil alene begynte han å si pappa og mamma i en "lydkjede" (jeg måtte Google) en lydkjede som fort ble en MAMMA! PAPPA! flere ganger etter hverandre. Det var akkurat som om at forsto hvem som var mamma og pappan og at han ville at vi skulle komme tilbake til han å leke. Det var ikke baby babel, og han holdt på i over en time til han sovnet og sukket mama.
Det er derfor jeg ikke får sove nå, fordi jeg klarer ikke å la være å tenke på min lille som sa mamma pappa og heller ikke slutte å spille filmen om og om igjen <3 jeg og Kristian som har sikkert sett filmklippet til enhver anledning ikveld. Vi gleder oss så masse til han står opp i morgen og vi kanskje er så heldige å få høre stemmen hans igjen <3
Gutten vår <3
tirsdag 28. juni 2011
livet varer lengst om du nyter hvert sekund
 |
| Emil sover med hendene i værs |
I dag har Emil og jeg bare vært hjemme og koset oss inne i regnværet. Synes det er så herlig å vokne opp hver dag for da vet jeg hva som venter på meg når jeg kikker over senga og ned i vugga. En prudlende sprudlende blid liten pjokk som viser med hele sin kropp fra topp til tå hvor glad han er for å se meg!
Jeg bruker å ta han opp i senga vår og lage prompe lyder over hele kroppen hans til han begynner å le, synge litt sanger og slik. Noen dager kan vi faktisk bruke to timer i senga og bare tulle rundt før vi bestemmer oss for å stå opp. Er litt godt å ha det sånn, bestemme over vår egen dag og gjøre akkurat som vi vil selv. Etter at vi sto opp i dag lekte vi litt på matta til Emil, gidde babygymmen et siste forsøk, men det er faktisk umulig å bruke den for Emil bruker den som en gym og løfter seg selv og hele den lille kroppen oppover stengene til hele gymen kolver rundt. Derfor skal vi bestille litt nye leker til han fra toys´r us usa, siden de er ca 1/3 delen av prisen som her i norge. Jeg vet at man ikke kan bestille direkte fra websiden til norge men om dere har hørt om JetCarrier? da slipper man også tollen så lekene forbilr billig :)
Emil har oppdaget brannbilen sin fra kremmerhuset, så vi brommet rundt på den i to timer før han sloknet og tok en skikkelig lang formiddagslur! Emil er jo kjent for 30 minutters lurene sine 5 ganger om dagen, men siste ukene har jeg prøvd å få han til og sove lengere om gangen - uten hell, men hvis jeg ligger å sover sammen med han kan han lett sove 3 til 4 timer, men vokner med engang jeg går fra han... Jeg sier ja takk til å sove et par timer på dagen, men nei takk til å ligge å tenkte på alt annet jeg egentlig skulle gjort imens han sover. Om jeg går så våkner han og da får jeg ikke gjort noe uansett, så da er det best å bare bli liggende og sove bort dagen da :)
lørdag 25. juni 2011
herr koseklut
Vi har mistet kosekluten til Emilius koselus...
...den ble sist sett på flyplassen i Tyrkia på vei hjem, etter det har den vært sporløst forsvunnet!
I går va vi på bytur, tenkte jeg bare måtte kjøpe ny koseklut til Emil og tenkte at så lenge jeg fant en med samme stoffet/kvaliteten var det vel bra nok. Gikk fra butikk til butikk å holdt opp forsellige kosekluter slik at Emil skulle få velge selv. Var ikke mye interesse, ville verken se eller ta på. Så gikk vi innom småtroll for heldigvis selgere de Emil sin første koseklut der. Holdt opp hans "gamle" i ny forpakning og en anen en i lyseblå. Sekundet han så "sin" koseklut lyste øynene opp, hendene strakte seg ut og fingrende klep ett skikkelig grep. Jeg rakk ikke engang å ta av embalasjen før Emil koste seg glugg ihjel med kosekluten til han sovnet i to timer. Morsomt at han faktisk husker kluten sin, enda det sikkert er over en uke siden sist han hadde den og han har ikke akkurat hatt et koseklut behov trodde jeg, men siden han er så gla i den må han jo bare få den alikavel <3 Elsker at Emil stadig viser at han husker og oppdager verden rundt seg
onsdag 22. juni 2011
min syke lille flinkis! I dag har vi hatt besøk av Elida og Alexandra, tror Emil skjønte han måtte opp og frem for å kunne henge med. Kjedelig å ligge på matta og sprelle som en fisk. Se på de andre barna løpe rundt. Når de hadde dratt hjem satte vi oss ut på verandaen i sola, Emil lekte på matten og jeg skrudde sammen litt hagemøbler. Siste ukene har han/vi øvd på at han skal sitte, men når han er lei av å sitte kolver han som regel framover, men idet han kolva idag skjønte han faktisk at han kunne stoppe seg selv med hendene sine.
Jeg har jo gått å ventet på dette i ukesvis siden rompa har vært høyt i værs eller hodet, nå skjønte han at begge kan være det samtidig - kun 5 måndeder gammel - nei tiden går fort. Jeg ble selvfølgelig gira å satte han sittende og bare venta på at han skulle kolve framover, tok et par ganger så gjorde han det litt og ble på det lengste stående i ti sekunder. Så ble han lei og sliten, og det skjønner jeg godt for han har jo aldri gjort dette før, det er sikkert for han som å løfte 100 kg på engang!
En utrolig stolt og utrolig ydmyk mamma som sitter å blogger, for dette hadde jeg aldri trodd han skulle klare før han var 10 mnd :) jaja, må vel passe mer på nå!
har gitt Emil litt mat
Kjenner ingen som har babyer som er like gammel som Emil og som fortsatt fullammer. Slik har det vært en stund.. Jeg synes det er så rart at mange som er like gammel som han spiser det ene og det andre imens min Emil såvidt har fått smake litt banan og vannmelon.
Derfor bestemte jeg meg idag, bare av nyskjerrighet, at vi skulle prøve litt most banan og avokvado. Ikke overaskende synes Emil at det var godt. Tror han i utgangspunktet er altlikende siden han smatter i seg Tranen uten en grimase. Den som gjør det må jo like alt.. hehe..
Jeg har selvfølgelig store planer om å holde han langt unna pulvergrøt og ferdiglass siden de fleste innholder hvete og helsestasjonen anbefalte at jeg heller skulle fortsette og ammehan mest mulig og lage pure selv. Dette er fordi vi har cøliaki i familien og introduserer jeg hvete kost om han har anlegg for å utvikle cøliaki, kan han få det sterkere enn om vi venter. Ikke det at jeg tror at Emil har det, men samtidig motiverer det meg litt ekstra til å fortsette ammingen, lage babymat selv og babygrøt (fikk et fint hefte med oppskrifter på mange spesial grøter fra helsestasjonen idag, det må jo prøves)
I dag blandet jeg en halv avokvado, 3 cm banan + 3 ss morsmelk og det ble en hit! :)! Trodde ikke han kom til å ville ha, men han satt å smattet i seg i vippestolen lenge og sleika febrilsk etter skjeen hver gang den nermet seg. Spiste nesten en halv dl, ikke værst for å være første gangen. Tror jeg skal fortsette å fullamme, men lage et lite "herremåltid" til han en eller to ganger i uken for å forsiktig venne han på det
torsdag 16. juni 2011
Emil sprell
ja, da er det dags for å skrive ned Emil sine hyss ...:) Bloggen er jo en grei måte å loggføre det på. Den "moderne" dagbok. Vel vi har det kjempefint på ferie i Tyrkia og Emil stortrives som bare det. I løpet av uken har han virkelig fått trent opp åmeteknikken som snart kan kalles kryping. Det er ikke barebare for oss som helst vil at han skal ligge i ro - ialfall om dagen når vi skal sole oss. Så Emil passes på for skift, I går gikk jeg en rask tur på badet for å hente solkrem (5/8 sekunder borte) og når jeg kon tilbake var Emil en og en halv meter bortafor der jeg la han fra meg på senga - storfornøyd med innsatsen i dagens spurt vekk før mamma ser deg. Men etter mye sprelling og kaving fikk jeg smurt på han indiander solkremen. Dette hadde også vært mye lettere og mindre grisete om han faktisk hadde ligget i ro.. :)
men i morres voknet jeg av et brak etterfulgt av en hylskrikende baby - og jeg som sist sa i går til Kristian at "jaja, Emil ligg ialfall stille om natta" tok grundig feil. Vi er jo i syden og det er en barneseng på hotellrommet uten kanter, heldigvis lå han ikke i den for da hadde han falt rett i gulvet. Men posisjonen jeg fant Emil i idag gjør meg ganske sjokka. For han lå mellom oss i natt, og på en eller anen måte har han kommet seg rundt/over meg, snudd seg 180 grader fra rygg til magen og dumpet ned mellom nattbordet og sengekanten og der sto han fastklemt. Hotellet har jo boltet fast senga og nattbordet av marmor, så å få han opp rakset mulig var ikke lett - men vi fikk han opp og fikk trøsta han, og roet ned oss selv som bråvoknet. Når stillheten og små snufsinga til stakkars Emil som godtroene "bare skulle røre ubemerket på seg uten at mamma og pappa våknet og ødela morroa" sank seg - måtte vi bare le av hele situasjonen. hehe.
Han voknet foresten 05.00 her (06 norsk tid) det er rekord tidlig! men han sovnet igjen. Guttene sovnet og jeg måtte bare stå opp (siden jeg først var oppe) for å liste meg forsiktig ut på vernadaen og se på solopgangen i Tyrkia 16.06.2011 - ikke hvilken som helst dag for i dag er jeg faktisk 23 år og har alt en jente kan ønske seg + mer <3
Happy Birthday to me!
