mandag 8. august 2011

...det er fint når andre klarer å sette ord på det du mener

bare ett flott blogginnlegg fra Vinterverket jeg vil dele med dere, selvfølgelig er det satt på spissen, men det er litt sant... 
 besøk den bloggen her eller følg komentarene til innlegget her
"De sier at man ikke skal sammenligne barn, men når jeg leser til øyet blir vått og håret blir grått om babyer på 6 måneder som kan prate, gå, sykle, spille piano og koke kaffe så kjenner jeg at det stikker litt når leser videre om babyer som syr blondegardiner, strikker skjerf, peiler olje på bilen, smører sin egen matpakke og presser appelsinjuice til søndagsfrokosten. Alle andre barn er visstnok vidunderbarn, tenker jeg, og kikker på hun som fortsatt drikker av tutekopp, bruker bleie og kan si “mamma” på en god dag. Lyver de? Nei, hvorfor skulle de lyve til fremmede mennesker som ikke engang kjenner barna deres?
Det er viktig å ha barn som raskt slutter å være barn. Man skal overvåke dem og lese dem kontinuerlig slik at man stolt kan si “hun er bare 3 måneder og har sluttet med bleie”. Det er viktig å ikke grise, å spise riktig og å sove rett. Og vil man ikke sove rett og riktig så skal man reimes fast og tvinges ned så man kan stolt si “han er bare 5 måneder og sover så flott hele tiden”. Barn skal ikke være barn, men mini-voksne som kan snakke fire språk, spille klarinett, kjøre bil og spille Angry Bird i en alder av 7 måneder. Det er viktig for oss at vi klarer å avle frem små vidunderbarn som kan reflektere de gode gener og aner vi har. Vi er flinke folk med flinke barn. Og flinke folk med flinke barn griser ikke, søler ikke og har ikke blåflekker verken på knærne eller på klærne. Vi snakker pent, vi snakker rent og vi kan alle versene til nasjonalsangen på rams.
Vi skal ikke dulle med barna, vi skal ikke skjemme dem bort og vi skal hele tiden være pedagogiske. Er det noen som virkelig klarer det og kan en baby på 2 måneder egentlig bli bortskjemt? Jeg holder et halvt øye med hun som forsøker å stå i stolen med en strømpebukse på hodet og tutta i munnen. Hun danser og ler. Lykkelig over å være barn i sin egen verden der tigeren, lille-vovva og mamma er hennes beste venner og der det er jul og 17.mai på en gang når vi blåser såpebobler og plasker i vann. Hun kan verken sy blondegardiner, koke kaffe, stryke klær eller ringe opplysningen 1881. Men trenger hun egentlig det? Er ikke det min jobb? Min jobb er å la henne være barn lengst mulig, oppmuntre, gjøre henne trygg, lære henne nye ting og være en grunnpilar i livet hennes uten å presse, stresse og mase for å få henne til å bli voksen slik at jeg kan skryte til venner og slappe av. Slappe av kan jeg gjøre når jeg blir gammel. Skikkelig gammel. Så vi kler på oss for å gå ut og plaske i regnet og vinke til måsene. “Baby you can drive my car” gir meg hodepine"




Skulle ønske vinterverket kunne skrevet dette innlegget for lenge siden, for det er så sant så sant. Husker at allerede når Emil var 4 uker at jeg begynte med "leggerutiner" lurer på hvorfor jeg orket å bruke energi på dette for han sov hele natten uansett. Skulle ønske jeg heller satt med han på fanget og slukte hvert sekund (jeg gjorde mye det og...) men jeg var veldig mye mer opptatt av hva som er den "riktige" måten å gjøre ting på en hva som er den beste måten. 


Det er faktisk ikke før de siste ukene, kanskje etter at han bikket halvåret at jeg faktisk nyter livet sammen med han og ser verden gjennom hans øyne. Har gjort det hele tiden, men ikke på samme måte som nå. Det er noe som har gått opp for meg, at jeg faktisk er mamman hans og min jobb er å passe på at han har det bra uansett hva "reglene" sier.. Han skal faktisk få være liten så lenge han vil selv, og helst kunne jeg tenkt meg å beholdt han slik som han er akkurat nå for altid. Så liten og god...


Det er vel fordi jeg begynner å skjønne at han ikke kommer til å være baby for alltid. Så hvorfor bare ikke glemme tid og sted og bare være. Samtidig som den baby boblen begynner å sprekke, eller bli mer gjennomsiktig og jeg snart har behov for å fokusere litt mer på meg selv enn bare han. Gjøre ting som jeg har lyst til å gjøre.. -Bortsett fra at alt jeg vil gjøre er å nyte hvert sekund sammen med Emil, se han klare ting som alle andre har klart før. For han er spesiell for meg, og selv om alle klarer å knyte sine egne sko før eller siden, så er det ingen som kan ta ifra meg lykken jeg kjenner når jeg ser han gjøre noe for første gang. Heldigvis har jeg Kristian her med på hvert skritt av veien. Det er så godt å ha noen å dele lykken med som er like entusiastisk om emil bare gir en rap eller klarer å kaste en leke bort gulvet. Det er jo de små tingene som er viktigst i livet <3

9 kommentarer:

  1. Det var utrolig fint å lese, og veldig bra skrevet :) Jeg er så enig!!! Og utrolig lei av sånn skryting, som hele tiden får seg til å føle at barnet ditt ikke kan noe, at barnet ditt henger etter og at det kanskje er noe galt?!
    Det skal ikke være sånn :)

    Min sønn på 7 mnd, kan ikke alt dette herre, men han er jammen meg PERFEKT fordi <3

    Takk for kjempe fint innlegg <3
    Klemmer fra en mamma som fikk tårer i øynene og kriblinger i kroppen ;)

    SvarSlett
  2. ja fkk det her og når jeg leste det, bare å lese komentarene til innlegget :) godt at det finnes flere i samme båt

    SvarSlett
  3. Skriver under på det samme. Tror det er mange nybakte mødre som er veldig redde for at babyen skal henge etter eller ikke være "flink" nok. Første baby er kanskje litt "prøveprosjekt" der en finner ut av ting underveis. Godt er det uansett når man kan se på ting annerledes som gjør hverdagen enklere.. Jeg merker selv hvor mye mer morsrollen bragte med enn bare babyen, av og til føles det litt som kaos i hodet pga så mye bekymringer og følelser som kom i tillegg. Håper uansett det går bra med deg, og at det ikke har vært noen som har såra deg:(


    Til et spørsmål om noe helt annet...de kortstativene du brukte under dåpen til å skrive hvilken mat som var på koldtbordet, hvor er de kjøpt?

    SvarSlett
  4. ja det var et spørsmål ut av det blå, hmm selvføglelig på Kremmerhuset for to år siden så tviler at noen butikker har de nå :/ ...foreslår butikker som kremmerhuset, panduro, hobbybutikker, lysgården eller div interiørbutikker i jakten <3

    går bra med meg foresten <3 håper bare andre kan forstå ting litt bedre

    SvarSlett
  5. Hærlig Katrine<3

    SvarSlett
  6. <3 du har jo skjønt ta for lenge sia Annicken ;)!

    Alltid sagt at skitne barn e lykkelige barn, glede me til Emil kommer inn med en regndress full av gjørme fra topp til tå, for da har han ialfall kost se ute:)

    SvarSlett
  7. så bra sagt!! :) Skal tenke på det no når sebastian kommr.

    SvarSlett
  8. D e faktisk sant..henricke spiste en yogurt me hånda i dag,d va ho kjempe fornøyd me..:):):)

    SvarSlett
  9. :D hehe i syns i ser ho ja :) e jo blåbærsessong snart og no

    SvarSlett

Legg gjerne igjen en kommentar, det setter jeg pris på :)